Hagia Sophias historie | Vigsling, tidlige år og forvandlinger

Hagia Sofia i Istanbul dateres tilbake til 537 e.Kr. og er mer enn bare en bygning, det er en historieforteller. Med sin skyhøye kuppel, glitrende mosaikker og intrikate steinarbeid har dette bysantinske mesterverket levd mange liv: først som kirke, så som moské, senere som museum og nå som moské igjen. I løpet av 1500 år har den vært vitne til imperiers vekst og fall, og i dag står den som et slående symbol på Istanbuls unike blanding av østlig og vestlig kultur.

Rask oversikt: Hagia Sophias tidslinje

Aerial view of Hagia Sophia and surrounding gardens in Istanbul, Turkey.
  • 537 E.KR: Den nåværende Hagia Sofia står ferdig under keiser Justinian I, og markerer en milepæl i bysantinsk arkitektur.
  • 2020 E.KR: Hagia Sofia blir gjeninnviet som moské, og fortsetter dermed sin lange historie som både religiøst og kulturelt landemerke.
  • 537-1204 E.KR: Bygningen fungerer som den viktigste øst-ortodokse katedralen i Konstantinopel.
  • 1204-1261 E.KR: Hagia Sofia blir omgjort til en romersk-katolsk katedral under den latinske okkupasjonen av Konstantinopel.
  • 1453-1934 E.KR: Etter den osmanske erobringen fungerte Hagia Sofia som moské gjennom hele den osmanske tiden og den tidlige republikanske perioden.
  • 1934 E.KR: Den tyrkiske regjeringen, under Mustafa Kemal Atatürk, utsteder et dekret om å gjøre Hagia Sofia om til et museum.
  • 1935-2020 E.KR: Hagia Sofia forvandles til et museum, med omfattende restaureringer og konserveringsarbeider som utføres i denne perioden.
Om Hagia Sofia

Hagia Sophias historie forklart

Hagia Sofia-kirken grunnlegges (537 e.Kr.)

En tidligere kirke som ble bygget i 360 e.Kr. under Constantius II, sto en gang på dette stedet, men ble ombygd flere ganger. Den nåværende Hagia Sofia ble bygget under keiser Justinian I etter at den forrige basilikaen ble ødelagt i 532 e.Kr. og dannet den strukturen som står der i dag.

Hagia Sofia som kirke (537 e.Kr. til 1453)

På 1200-tallet fungerte Hagia Sofia en kort periode som en romersk-katolsk katedral under latinsk styre. Den var fanget midt i stridighetene mellom den vestlige katolske og den østlige ortodokse kirken. Jordskjelv førte også til flere perioder med reparasjon og restaurering.

Mer om Hagia Sophia kirke

Hagia Sofia som moské (1453 til 1922)

Etter den osmanske erobringen av Konstantinopel i 1453 ble kirken omgjort til Hagia Sofia-moskeen. I løpet av nesten fem århundrer ble det bygget minareter, en mihrab, en mimbar, en predikantplattform og balustrader i tre, noe som gjenspeilte den nye religiøse rollen.

Mer om Hagia Sophia-moskeen

Hagia Sofia erklæres som museum (1934)

I 1935 åpnet Atatürk, som grunnlegger og president for republikken Tyrkia, Hagia Sofia som museum. Deretter fulgte omfattende renoveringsarbeider, der mosaikker ble avdekket, tepper skiftet ut og dekorative elementer restaurert.

Hagia Sofia som museum (1935 til 2020)

Som museum ble Hagia Sofia et av landets mest besøkte steder. Forskere og konservatorer har fått betydelig innsikt i den bysantinske og osmanske fortiden. I 1985 ble det en del av UNESCOs verdensarvliste, kjent som Istanbuls historiske områder.

Hagia Sofia som moské (2020)

I 2020 endret den status igjen, og Hagia Sofia ble en fungerende moské. I dag er det fortsatt et aktivt gudshus, samtidig som det minner om Istanbuls mangfoldige kulturelle og religiøse historie.

Byggingen av Hagia Sophia

Hagia Sophia dome interior with intricate mosaics, Istanbul, on a historian-guided tour in Spanish.

Byggingen av Hagia Sophia ble påbegynt i 532 e.Kr. og sto ferdig i 537 e.Kr. på oppdrag fra keiser Justinian I av det Bysantinske riket. Byggverket ble tegnet av to arkitekter, Anthemius fra Tralles og Isidore fra Milet.

Arkitektene brukte innovative teknikker for å skape et åpent indre rom med en stor sentral kuppel som så ut til å sveve over strukturen. For å bære en så stor kuppel utviklet byggherrene et system av støttepilarer og pilarer, samt en rekke mindre kupler og halvkuppler, for å fordele vekten jevnt og sørge for strukturell stabilitet.

Hagia Sophia var utvendig prydet med intrikate mosaikker og Marmarsøyler, mens interiøret var utsmykket med marmorpaneler, bladgull og fargerike mosaikker som forestilte religiøse scener og figurer. Da den ble innviet i 537 e.Kr. var den verdens største katedral, og det forble den i nesten tusen år.

Mer om Hagia Sophias eksteriør

Arkitekturen i Hagia Sophia

Hagia Sophia interior with ornate dome and Islamic calligraphy, Istanbul, Turkey.

Hagia Sophias arkitektur er en unik blanding av østlige og vestlige stiler, med tanke på dens ekspansive historie på 1500 år. Den opprinnelige katedralen ble bygget av keiser Justinian I på 600-tallet og tegnet av Anthemius av Tralles og Isidorus av Milet, to fremtredende arkitekter på den tiden.

Det mest karakteristiske ved Hagia Sophias arkitektur er den massive kuppelen, som spenner over 102 meter i diameter og stiger til en høyde på over 180 meter. Kuppelen var et teknologisk underverk i sin samtid, og utformingen gjorde at den kunne bære vekten av den massive strukturen uten behov for støttesøyler.

Interiøret i Hagia Sophia er like majestetisk, med sine intrikate mosaikker og imponerende dekorasjoner. Hagia Sophias innovative designelementer har stått seg gjennom tidene og fortsetter å fascinere besøkende den dag i dag.

Inne i Hagia Sophia

Hagia Sophia i dag

Interior view of Hagia Sophia with ornate domes and Arabic calligraphy, Istanbul.

I dag fortsetter Hagia Sophia å tiltrekke seg oppmerksomhet som symbolet på to dominerende religioner samt et arkitektktonisk underverk fra den bysantinske epoken. Fra et religiøst perspektiv har de skiftende makthaverne i Tyrkia og den østlige og vestlige kulturutvekslingen gjort Hagia Sophia til en mektig påminnelse om den fredelige sameksistensen mellom ulike religioner gjennom historien.

Den store sentralkuppelen, det imponerende interiøret og de glitrende mosaikkene har gjort Hagia Sophia til et ingeniørkunstens underverk og har blitt erklært som UNESCO verdensarvsted.

Planlegg besøket ditt til Hagia Sofia

Hagia Sophias innflytelse og ettermæle

Hagia Sophia exterior with minarets and gardens, Istanbul.
Mosaic of Virgin Mary and Child on Hagia Sophia dome, Istanbul.
Hagia Sophia interior with ornate columns and intricate mosaics, Istanbul, Turkey.
Hagia Sophia in Istanbul with minarets and domed roof surrounded by autumn trees.
Interior view of Hagia Sophia with visitors exploring the historic architecture in Istanbul.
Hagia Sophia exterior with visitors walking in the garden, Istanbul.
1/6

Arkitektonisk innovasjon

Den 31 meter brede og 55 meter høye kuppelen skaper et eterisk, svevende rom som har påvirket utformingen av moskeer over hele den islamske verden.

Hagia Sophias arkitektur

Kulturelt symbol

Forvandlingen fra kirke til moské til museum og tilbake til moské gjenspeiler Istanbuls lagdelte sivilisasjoner og historiske skiftninger.

Levende arv

Sameksistensen av bysantinske mosaikker og ottomanske tilføyelser fremhever århundrer med kunstnerisk uttrykk og kulturell blanding.

Plan for fremtidens arkitektur

Hagia Sophias kuppel- og pendentivsystem inspirerte utallige kirker og moskeer i Bysants og Det osmanske riket.

Teknisk motstandskraft

Innovative konstruksjonsteknikker har gjort det mulig for Hagia Sofia å overleve jordskjelv og århundrer med slitasje, og har inspirert generasjoner av ingeniører.

Inspirasjon fra hele verden

Hagia Sophias skala, kuppelstruktur og romlige utforming påvirket arkitekter utenfor Istanbul og formet religiøse og offentlige bygninger på tvers av kontinenter.

Ofte stilte spørsmål om Hagia Sophias historie

Hagia Sophia spenner over 1500 år. Den ble etablert som en østlig ortodoks kirke i bysantinsk tid.

Flere lesninger

Planlegg besøket ditt til Hagia Sophia

Hagia Sophia arkitektur

Hagia Sophia-kirken